Reise som døv eller tunghørt: flyplasser, hoteller, leger og nødstilfeller

Reiser baserer seg på talte ord: gateendringen, navnet som ropes opp ved skranken, spørsmålet gjennom glassruten, bankingen på døren. For en reisende som er døv eller tunghørt, er hver av disse en liten hindring — og i utlandet, der munnavlesning ikke har noe kjent å gripe tak i, blir hindringene enda større.

Nesten alle løses på samme måte: ved å få det skriftlig, i hovedsak avtalt før du drar. Her er hva du bør forberede, hva du skal be om ved hver skranke, og hvordan du ber om hjelp uten en telefonsamtale.

Enten du bruker tegnspråk, leser på lepper, bruker høreapparat eller ingen av delene, handler dette om kommunikasjon og rettighetene dine som passasjer — ikke om medisinske råd.

• Flyplassen
• Hotellet
• Drosjer og restauranter
• Apotek og leger
• Nødsituasjoner
• Ved en skranke
• Hva som kan gå galt
• Spørsmål og svar

På flyplassen: få kunngjøringene skriftlig

Avgangsskjermene viser det meste som betyr noe. Problemet er den siste halvtimen — oppropet for ombordstigning, det sene gatsbyttet, passasjeren som bes henvende seg i skranken — som ofte kunngjøres med stemme lenge før det vises skriftlig noe sted.

Si fra til flyselskapet før du flyr

I EU har passasjerer med funksjonsnedsettelser rett til gratis assistanse, og forordningen bak dette nevner sensoriske funksjonsnedsettelser som en gyldig grunn. Det avgjørende er å si fra i tide.

• Meld fra minst 48 timer i forveien. Helst allerede ved bestilling. Uten forvarsel plikter flyselskapet likevel å gjøre alt som er rimelig mulig — men det er ikke det samme som en planlagt ordning.
• Si nøyaktig hva du trenger. Ikke bare «assistanse», men «vennligst gi meg beskjed personlig eller skriftlig om gatsbytter og ombordstigning». Det finnes en standard bestillingskode, DEAF; Luftfahrt-Bundesamt i Tyskland lister den opp blant kodene for passasjerer med behov for assistanse.
• Be om informasjon du kan lese. EU-forordningen krever at flyselskapene sørger for «formidling av vesentlige opplysninger om en flyging i tilgjengelige formater».
• Flyr du til eller fra USA? Amerikanske regler gir passasjerer som ber om det, umiddelbar tilgang til den samme informasjonen som alle andre ved gaten: forsinkelser, gatsbytter, ombordstigning og til og med opprop av enkelte passasjerer.
• I Storbritannia kan du spørre om et nøkkelbånd. Civil Aviation Authority regner hørselstap som en usynlig funksjonsnedsettelse, og enkelte flyplasser tilbyr et valgfritt nøkkelbånd eller merke for usynlige funksjonsnedsettelser.

Ved gaten og om bord

1. Presenter deg ved gateskranken. Vis kortet ditt (det finnes ett nedenfor) og be dem komme bort til deg for å si fra når ombordstigningen starter eller hvis noe endres.
2. Sett deg slik at du ser skjermen og skranken. Når personalet griper mikrofonen, er en endring på vei.
3. Slå på varsler fra flyselskapet. Da mottar du gatsbytter skriftlig på telefonen, og en telefon som vibrerer trenger man ikke å høre.
4. Gi beskjed til kabinpersonalet når du går om bord. Be om å få personlig beskjed om alt som kunngjøres underveis — en forsinkelse, en omdirigering eller gaten for tilslutningsflyet ditt.

I sikkerhetskontrollen i USA opplyser TSA om at du ikke trenger å ta av høreapparater eller cochleaimplantater; informer kontrolløren om at du er døv eller tunghørt.

Innsjekking på hotellet, og alarmen du ikke hører

Innsjekking er kort og forutsigbar frem til slutten, da en strøm av informasjon plutselig kommer — rom, etasje, frokosttider, Wi-Fi, utsjekking — fremsagt i høyt tempo med en hel kø bak deg.

• Be om det viktigste skriftlig. På nøkkelkortlommen eller en papirlapp. Det tar noen sekunder og sparer deg for fem turer tilbake til resepsjonen.
• Spør om alarmen allerede ved bestilling. Har hotellet en visuell alarm eller vibrerende brannalarm for rommet? Et skriftlig svar er langt mer verdt enn et løfte gitt over skranken.
• Pass på at resepsjonen vet hvilket rom du bor på. Noen må komme til døren din ved en evakuering. Be dem gi beskjed til nattevaktene også.
• Avtal hvordan de skal få tak i deg. En tekstmelding til mobilen din fungerer klokken tre om natten; et anrop til romtelefonen gjør det ikke.

Drosjer og restauranter: avklar alt før noen snakker

En drosje er det vanskeligste stedet som finnes for munnavlesning: sjåføren ser fremover, og spørsmålene kommer over skulderen. Avklar alt før bilen begynner å kjøre.

• Vis adressen i stedet for å si den. På det lokale språket og med lokale skrifttegn, kopiert fra bestillingen din, med inngang eller terminal spesifisert.
• Bli enige om prisen, eller taksameteret, før du setter deg inn. Noen flyplasser har faste priser; vår guide om å bli overfakturert i utlandet har reglene for fire land.
• En tur bestilt via mobilen gir deg alt skriftlig. Destinasjonen, prisen og sjåførens meldinger.

Restauranter er enklere: menyen er det ene på bordet du faktisk kan lese. Ta plassen der lyset faller på ansiktet til den andre personen, og vær forberedt på de vanlige spørsmålene — med eller uten kullsyre, kort eller kontant. Et mobilkamera kan til og med oversette menyen: slik gjør du det.

Apotek og leger: der hvert eneste ord teller

Andre steder koster en misforståelse deg kanskje en gate eller en dessert. På et apotek eller hos legen kan det handle om doseringen.

• Få bruksanvisningen skrevet på esken på apoteket. Hvor mange, hvor ofte og i hvor mange dager. Vår guide til apotek i utlandet tar for seg de fem opplysningene en farmasøyt trenger fra deg.
• Be om tolk hos legen. En tegnspråktolk, hvis du bruker tegnspråk. Spør når du bestiller timen, og ikke gå ut fra at en tolk er ledig eller tilgjengelig om natten.
• Tegnspråket ditt er sannsynligvis ikke det samme som deres. FN viser til Verdensforbundet for døve og teller over 300 ulike tegnspråk. Internasjonalt tegnspråk finnes, men har et begrenset ordforråd og benyttes ved internasjonale samlinger og uformelt på reise.
• Dra derfra med alt på papir. Diagnosen, hvert legemiddels navn og styrke, doseringen og når du skal komme tilbake.

Nødsituasjoner: hvordan tilkalle hjelp uten å ringe

112 er gratis fra enhver telefon i hele EU. Men det er i utgangspunktet et telefonanrop — nettopp det du ikke kan gjennomføre hvis du ikke hører operatøren, eller ikke kan snakke med vedkommende.

Det finnes måter å kontakte nødetatene på uten å snakke, men hvert land har utviklet sin egen løsning. EU-kommisjonens rapport om 112 slo fast at personer med nedsatt funksjonsevne «ennå ikke har tilgang til fullt ut likeverdige løsninger», særlig når de reiser med en telefon hjemmefra. Planen må derfor legges før du reiser.

Hvis det ikke er mulig å sende tekstmelding, kan du overlate samtalen til en som hører, eller oppsøke en politistasjon eller et sykehus direkte, med adressen klar til å vises fram.

En oversettelses- eller tekstingsapp er ikke en nødlinje. Heller ikke vår: den kan ta feil og krever internettilkobling. Når sekunder teller, må du bruke nødetatens egne innganger.

I en skranke slår lesing munnavlesning

Munnavlesning krever mye av motparten uten at vedkommende vet det: se mot deg, stå i ro, snakke normalt. En skranke i utlandet bryter alle tre. Den ansatte ser ned i en skjerm mens de prater, snakker gjennom glass og gjør det på et språk der du aldri har lært munnbevegelsene.

Å skrive løser det, men en kø venter ikke på at noen leter etter en penn. Direkteteksting plasserer seg midt imellom: telefonen ligger på disken, motparten prater i vei som vanlig, og det som sies dukker opp på skjermen etter hvert – på ditt språk hvis de snakker et annet. Et tall du gikk glipp av, står der fremdeles så du kan lese det igjen.

Kortet du bør ha med

Vis det fram før samtalen begynner, ikke etter det tredje «hæ?». Det forteller den andre hva de skal gjøre, så de slipper å gjette.

Hva som vanligvis skjærer seg når du reiser som døv eller tunghørt

Sjelden de store tingene. Nesten alltid én muntlig setning ingen skrev ned.

• Gate-endringen.

  Skjermen oppdateres sent, og det eneste tegnet er en folkemengde som går sin vei. Si fra i skranken ved gaten hvem du er, så kan noen hente deg.

• Nikket.

  Etter det tredje «hæ?» nikker du for å avslutte – og takker ja til en oppgradering du ikke ville ha, eller et depositum du ikke forsto.

• Tallet i setningen.

  Fifteen og fifty, gate 13 og gate 30: over en skranke ser og høres de like ut. Be om å få alle tall skrevet ned.

• Alarmen klokken tre om natten.

  Dagresepterte visste at det bodde en døv gjest på rom 214. Nattresepsjonisten visste det ikke. Si fra til begge.

• Beredskapsplanen som ble igjen hjemme.

  Teksttjenesten du kjenner, hører til hjemlandet ditt. Ingen av løsningene over er et 112 via tekst for hele Europa.

Å reise som døv eller tunghørt: tallene

Før du reiser: én time som betaler seg for hele turen

• Skriv kortet ditt. På språket til hvert land langs reiseruten.
• Varsle flyselskapet minst 48 timer i forkant. Be om koden DEAF i bestillingen din – og gi tog, ekspressbusser og ferger beskjed på forhånd også.
• Finn nødtjenesten for tekst dit du skal. Registrer deg før avreise hvis det kreves.
• Send e-post til hotellet om alarmen. Og ta vare på svaret.
• Ha adresser i lokal skrift. Klare til å vises til sjåføren.
• Pakk ekstra strøm. Telefonen er boardingkortet ditt, gate-varslene dine og måten du ber om hjelp på. Ha med en powerbank.
• Test tekstingsappen hjemme først. I en ordentlig samtale – ikke for aller første gang foran en billettluke.

Å reise som døv eller tunghørt: spørsmål folk stiller

Offisiell hjelp, samlet på ett sted

• Your Europe – Rettigheter for reisende med nedsatt funksjonsevne eller redusert mobilitetGratis assistanse, og hvilke frister de ulike transportformene krever.
• UK Civil Aviation Authority – Hvordan få tilgang til hjelp og støtteÅ be om assistanse på britiske flyplasser.
• USA – 14 CFR 382.53Informasjonen flyselskaper må gi på amerikanske flyplasser til passasjerer som trenger hørselshjelp.
• Frankrike – Nødnummeret 114Tekst, chat og video, gratis, døgnet rundt.
• Tyskland – nora, den offisielle nød-appenNødanrop uten å snakke, overalt i Tyskland.
• Døves verdensforbund – MedlemmerDen nasjonale døveforeningen i 140 land.