Apotek i utlandet: slik får du riktig medisin på et språk du ikke snakker

Å finne et apotek i utlandet er sjelden problemet. Nesten overalt i Europa er det merket med det samme lysende grønne korset, og ett er alltid åpent. Problemet er samtalen – kort, presis og om noens kropp. Denne guiden handler om å få den samtalen riktig, og om reglene som i stillhet fungerer til en reisendes fordel.

Dette er en veiledning om kommunikasjon og om reglene for reisende, ikke medisinsk rådgivning. Hvis noen er alvorlig syke, dropp apoteket: ring 112 hvor som helst i EU, eller oppsøk legevakt.

• De fem opplysningene
• Generiske navn
• Resepter i utlandet
• Nattåpne apotek
• Egne medisiner
• Hva som går galt
• Tallene
• Spørsmål

På et apotek i utlandet må fem opplysninger over skranken

En farmasøyt hvor som helst i verden trenger de samme fem tingene før noe kan leveres ut. Hjemme sier du dem uten å tenke over det. I utlandet er hver enkelt av dem et punkt der samtalen kan svikte.

1. Hvem det gjelder. En voksen, et barn, en gravid, en eldre person. For et barn: alder og vekt – doseringen avhenger av dem.
2. Hva som er galt, og siden når. «Magen» er ikke et symptom; det er et område. Smerter, kramper, kvalme og halsbrann fører til fire forskjellige hyller.
3. Allergier. Si dem først og si dem to ganger. Dette er opplysningen som betyr mest, og den som oftest forsvinner i en travel samtale.
4. Hva annet du tar. Faste medisiner og tilstander – blodtrykk, diabetes, blodfortynnende, astma. De avgjør hva det er trygt å legge til.
5. Hva du allerede har tatt i dag. Og når. Det er slik farmasøyten unngår å gi deg samme virkestoff to ganger.

Ingen av disse er vanskelige. Alle er presise – et tall, et navn, et klokkeslett – og presisjon er akkurat det peking og fakter ikke kan formidle.

Medisin i utlandet har et annet navn: spør etter virkestoffet

Det vanligste problemet på et apotek i utlandet er også det enkleste. Du ber om merkevaren du bruker hjemme, og farmasøyten har aldri hørt om det – fordi det ikke selges der under det navnet.

Hvert legemiddel har to navn. Merkenavnet tilhører et selskap og endrer seg fra land til land. Det generiske navnet – offisielt det internasjonale fellesnavnet, eller INN – tilhører virkestoffet, og er det samme overalt. Det står trykt på hver eske, med mindre skrift, under merkenavnet.

Ett virkestoff, fem navn, og til og med det generiske navnet endres når du krysser Atlanteren. Så før du reiser, ta bilde av esken til alt du tar – siden som viser det generiske navnet og styrken (500 mg, 20 mg). Vis bildet ved skranken. En farmasøyt forstår «ibuprofen 400 mg» på alle språk.

Bruk av resept i utlandet: hva EU garanterer

Dette er regelen de færreste reisende har hørt om. Under EU-retten er en resept utstedt av en lege i et EU-land gyldig i alle de andre – og på Island, i Liechtenstein og i Norge også.

• Fortell legen at du skal bruke den i utlandet. En grensekryssende resept må inneholde visse opplysninger: navnet ditt og fødselsdatoen din, forskriverens kvalifikasjoner, adresse og kontaktinformasjon, en underskrift og en dato.
• Den må bruke det generiske navnet. Medisinen skrives opp med sitt internasjonale fellesnavn, sammen med form, styrke, mengde og dosering – nettopp for at en farmasøyt i et annet land skal kunne finne tilsvarende.
• Gyldig betyr ikke tilgjengelig. EUs egen veiledning er tydelig: En medisin selges kanskje ikke i et annet land, eller kan ha et annet navn, og noen er ikke godkjent overalt.
• Utenfor EU må du regne med at den ikke fungerer. En resept hjemmefra blir vanligvis ikke godtatt, og du trenger en lokal lege til å skrive ut en ny. Reiseforsikringens døgnåpne vakttjeneste kan som regel hjelpe deg med å finne en.

Å finne apotek i utlandet om natten

Apotek har butikkåpningstider, men det har ikke sykdom. Derfor har de fleste land en vaktordning: hver natt, samt på søndager og helligdager, holder noen få apotek i hvert område åpent. Kunsten er å vite hvilke.

• Les på døren til et stengt apotek. I store deler av Europa henger et stengt apotek opp navn og adresse på nærmeste vaktapotek. Det er den raskeste måten og krever ingen telefon.
• Frankrike: ring 3237. Den nasjonale vakttelefonen for apotek fungerer døgnet rundt, hver dag, og har et nettsted, 3237.fr. Samtaler takseres per minutt.
• Hellas: ring 14944. Den viser deg til en lege eller et vaktapotek – på gresk kalles de εφημερεύοντα φαρμακεία, og dagens liste publiseres på nett.
• Spør i hotellresepsjonen. Nattpersonalet får dette spørsmålet hver uke.
• Hvis det ikke kan vente, ikke let etter et apotek. Ring 112. Det er gratis fra alle telefoner i alle 27 EU-land, og i mange av dem kan operatøren hjelpe på engelsk eller fransk.

Setningen du bør ha klar

Én setning åpner samtalen. Den bærer deg ikke gjennom farmasøytens spørsmål – hvor gammel, hvor lenge, hva annet, hvor mye allerede – og det er der feilene skjer.

Å reise til utlandet med egne medisiner

Det tryggeste apoteket i utlandet er det du har i håndbagasjen. Men medisiner krysser grenser underlagt regler, og noen av dem overrasker folk.

• Ha dem i håndbagasjen, i originalemballasjen. Sammen med en kopi av resepten. Et løst brett med tabletter i toalettmappen er umulig å identifisere for en toller og for en utenlandsk lege.
• Reseptbelagte stoffer underlagt særskilt kontroll krever en legeerklæring. Sterke smertestillende legemidler, enkelte sovetabletter og ADHD-medisiner faller inn under dette. Britiske retningslinjer krever et brev fra den som har skrevet ut resepten, med opplysninger om navnet ditt, reisedatoer, reisemål, samt legemiddelet, dosen og den totale mengden.
• Noe som er lovlig hjemme, kan være forbudt dit du reiser. Den britiske regjeringens advarsel er krystallklar: du kan bli bøtelagt eller havne i fengsel. Forhør deg med ambassaden til landet du skal besøke før du flyr.
• Ta med mer enn du trenger. Tilstrekkelig for reisen pluss noen ekstra dager, fordelt på to bager. Forsinkelser oppstår, og å fornye en resept i utlandet krever en legetime.

Hva som vanligvis går galt på et apotek i utlandet

Svært lite av det handler om medisin. Nesten alt handler om to mennesker som ikke klarer å formidle en håndfull fakta til hverandre.

• Du spør etter et varemerke ingen der har hørt om.

  Og gjentar det høyere. Navnet som ville ha fungert, sto på esken hele tiden, med liten skrift.

• «Mage» fører deg til feil hylle.

  Uten ordene for kramper, halsbrann eller kvalme beskriver du bare et område, og apotekereren må gjette hva problemet er.

• Allergien blir aldri nevnt.

  Ikke fordi du glemte det — men fordi samtalen allerede var krevende, farmasøyten allerede strakte seg etter en eske, og det føltes for vanskelig å legge til enda mer.

• Instruksjonene blir sagt én gang, i full fart.

  Hvor mange, hvor ofte, med eller uten mat, og i hvor mange dager. Du fanger opp et tall. Pakningsvedlegget er selvsagt på samme språk som farmasøyten snakker.

• Du tar det samme virkestoffet to ganger.

  Kombinasjonspreparater mot forkjølelse og influensa inneholder ofte allerede paracetamol. Legger du til det smertestillende middelet du tok med hjemmefra, har du doblet dosen uten å være klar over det. Det er grunnen til å fortelle hva du allerede har tatt.

• Resepten din er utstedt utenfor EU.

  Det er bare et stykke papir. Nå trenger du en lokal lege, i kveld, og letingen må starte helt fra bunnen av.

• Situasjonen krevde en lege, ikke en farmasøyt.

  Farmasøyter i utlandet er ofte dyktige og sjenerøse med råd — men en skrankesamtale gjennom en språkbarriere er likevel feil sted å vurdere noe alvorlig.

Medisiner i utlandet: tallene

Hvor stort er problemet med å skaffe riktig medisin i utlandet? Større enn de fleste reisende tror, og bedre tilrettelagt for enn de fleste vet:

Forskning på nødsituasjoner peker i samme retning som erfaringene fra apoteket: studier av akuttmedisinsk behandling før sykehusinnleggelse viser at språkbarrierer forsinker behandlingen og fører til unøyaktige innledende vurderinger. Et apotekbesøk er en mindre utgave av samme problem — noen få, nøyaktige opplysninger må overleveres intakt.

Før du reiser til utlandet: femten minutter som betyr noe

• Fotografer esken til alle medisiner du tar. Siden med generisk navn og styrke. Det er din universelle resept.
• Skriv ned allergier og sykdommer. På papir, på engelsk og på språket dit du reiser. Oppbevar det sammen med passet ditt.
• Be legen din om en grensekryssende resept. Dersom du reiser innenfor EU og tar noe fast.
• Pakk mer enn du trenger, i håndbagasjen. Originalemballasje, med en kopi av resepten ved siden av.
• Sjekk reglene for kontrollerte medisiner på reisemålet. På ambassadens nettsider, før du bestiller snarere enn ved grensen.
• Ha med deg helsetrygdkortet og forsikringsinformasjonen din. Kortet for offentlig helsehjelp i Europa; polisenummer og nødtelefon for alt annet.
• Lær deg numrene. 112 for nødstilfeller i EU. 3237 i Frankrike. 14944 i Hellas.
• Installer et oversettelsesverktøy du faktisk har prøvd ut. I en reell samtale — ikke et verktøy du må lære deg å bruke ved en skranke klokken to om natten.

Apotek i utlandet: vanlige spørsmål

Offisiell hjelp på ett sted

• Ditt Europa — Fremvisning av resept i et annet EU-landHva en grensekryssende resept må inneholde, og hva du skal gjøre hvis den avvises.
• Europakommisjonen — Det europeiske helsetrygdkortetHva det dekker, hvor, og hvordan du får et gratis fra din nasjonale trygdemyndighet.
• GOV.UK — Reise med medisiner som inneholder kontrollerte stofferLegeerklæringen du trenger, og når personlig lisens er påkrevd.
• TravelHealthPro — Medisiner og reiseDet britiske National Travel Health Network and Centre, om å ta med og kjøpe legemidler i utlandet.
• WHO — Underlødige og forfalskede legemidlerHvordan gjenkjenne dem, og hvorfor kilden har betydning.
• Hellas — Nasjonalt kontaktpunkt for grensekryssende helsetjenesterGrensekryssende resepter slik de gjelder i Hellas.